Innvandrere med nedsatt arbeidsevne får sjeldnere AAP og uføretrygd
Innvandrere med nedsatt arbeidsevne blir oftere avhengig av sosialhjelp over lengre perioder. Dette gir en uforutsigbar økonomisk situasjon, lite å leve for, og dårligere muligheter til å komme i arbeid.
Kort oppsummert
- Ny studie viser at innvandrere med nedsatt arbeidsevne mottar sjeldnere helserelaterte ytelser som AAP og uføretrygd, selv når de har helseproblemer. Dette fører mange over på sosialhjelp med lav og uforutsigbar inntekt.
- Språkbarrierer, lite kunnskap om systemet og begrenset kontakt med helsetjenester – særlig innen psykisk helse – gjør det vanskelig å få nødvendig dokumentasjon og å navigere i Navs komplekse regelverk.
- Forskerne anbefaler bedre tilgang til helsetjenester, mer støtte i søknadsprosesser og økt kompetanse om migrasjonshelse i Nav, samt styrking av økonomiske ytelser og økt bruk av kvalifiseringsprogrammet for denne gruppen.
Oppsummeringen er delvis laget ved hjelp av Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.
– Dette er bekymringsverdig, sier Magne Bråthen som har ledet prosjektet. Bråthen er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og tilknyttet Nettverk for inntektssikring ved Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI).
Konsekvensen er at mange blir avhengige av økonomisk sosialhjelp, som gir lav og uforutsigbar inntekt over lengre perioder. Andre får kvalifiseringsstønad gjennom kvalifiseringsprogrammet.
Ønsket oversikt over inntektssikring
Bakgrunnen for studien er at Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) ønsket mer kunnskap om situasjonen til personer registrert i Nav med nedsatt arbeidsevne, men som ikke mottar AAP eller uføretrygd og heller ikke har tilknytning til arbeidslivet.
– Målet var blant annet å få en helhetlig oversikt over hvordan disse menneskene faktisk forsørger seg, sier Bråthen.
Forskerne fant at dette i all hovedsak gjelder unge som ikke oppfylte vilkårene til de to folketrygdytelsene, personer med lav utdanning og personer med innvandrerbakgrunn. Den største gruppen var innvandrere.
Hvorfor får de ikke helserelaterte ytelser?
Forskerne understreker at det å bli klassifisert med nedsatt arbeidsevne i Nav ikke alltid skyldes helseutfordringer. For de med innvandrerbakgrunn kan språkbarrierer, og manglende kompetanse, være årsaken til behovet for lengre og tett oppfølging fra Nav. Dermed oppfylles heller ikke vilkårene for å få innvilget de to ytelsene.
Samtidig viser imidlertid analysene at selv når det foreligger helseproblemer, er sannsynligheten for å få AAP betydelig lavere for innvandrere enn andre grupper.
Språkproblemer og lite kjennskap til helsesystemet kan gjøre det vanskelig å få tilgang til helsetjenester og dermed nødvendig dokumentasjon.
– Dette gjør det krevende for Nav å vurdere om arbeidsevnen faktisk er nedsatt med 50 prosent, som er et hovedvilkår for å få AAP, sier Bråthen.
Systemet er nesten umulig å forstå
I studien kommer det frem at informantene fra Nav anerkjenner at kravet om kunnskap om regelverk, rettigheter, søknadsprosesser og tekniske løsninger for å få innvilget AAP er stort.
Systemet bygger på en forutsetning om at brukeren selv er aktiv, informert og i stand til å etterspørre rettigheter og navigere i et komplekst forvaltningsapparat.
Dette kan være særlig krevende for personer med begrensede norskkunnskaper, lav digital kompetanse og lite erfaring med å forholde seg til offentlige systemer.
Lite kontakt med psykisk helsevern
Studien viser også at innvandrere med nedsatt arbeidsevne og uten helserelaterte ytelser i mindre grad har vært i kontakt med helsetjenestene. Dette gjelder særlig psykisk helse.
– Det indikerer at mange kan ha helseutfordringer, men likevel ikke nå fram til helsetjenestene, sier Bråthen.
Ulike forståelser av psykisk helse, språkbarrierer og lav digital kompetanse gjør det vanskelig å oppsøke behandling og å forstå Navs dokumentasjonskrav.
– Dette viser behov for større bevissthet om helseutfordringer i enkelte innvandrergrupper, særlig flyktninger, sier han.
Nav-ansatte etterlyser også mer kunnskap om migrasjonshelse.
Dagens inntektssikringssystem strekker ikke til
Forskerne anbefaler tiltak som kan sikre lik tilgang til helserelaterte ytelser, blant annet bedre tilgjengelighet i helsetjenestene, mer støtte i søknadsprosesser og økt kompetanse om migrasjonshelse i Nav.
I tillegg peker studien på at dagens inntektssikringssystem kan være utilstrekkelig for dem som står uten AAP, uføretrygd eller lønnsinntekt.
– For å sikre nødvendig livsopphold må både tilgangen til og nivået på de kommunale ytelsene styrkes.
En anbefaling er å bruke kvalifiseringsprogrammet i større grad for innvandrere med nedsatt arbeidsevne.
– Programmet gir en mer forutsigbar inntekt og sikrer arbeidsrettet oppfølging. I tillegg er det helt nødvendig med en gjennomgang av satsene for sosialhjelp, sier Bråthen.
Referanse
Relatert forskning
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Inntektskravet skulle få fleire i jobb. Det skjedde ikkje.
Inntektskravet for å få permanent opphald i Noreg får i liten grad fleire innvandrarar i jobb – stikk i strid med intensjonen.
- Helse og sosialt arbeid
Mange innvandrere sliter med å forstå helseinformasjon
I flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny rapport. Vaksineskepsis er også mer utbredt i innvandrergruppene.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Arbeidstiltak for unge med psykiske helseutfordringer: - Krevende
Ny forskning på arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge med psykiske helseutfordringer viser at jobbspesialister ofte må gå langt ut over sin rolle for å kompensere for mangler i systemet.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Nav-tiltak hjelper mange med å komme i jobb – men hva slags jobber får de?
Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.
Forskningsartikkel av: Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI)