Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Ungdommer er ofte mer politisk engasjerte enn de tror

Ungdommer er ofte mer politisk engasjerte enn de tror

Elever kan bli bevisste på sin egen politiske identitet når vi diskuterer saker de er opptatt av i klasserommet, mener forsker.

Ungdommer står i et klasserom og holder en presentasjon mens lærer og elever ser på
Foto: Maskot / NTB

Forskningsartikkel av: Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)

Publisert: 26.11.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Siv Tonje S. Håkensen

– Det er viktig at vi kommer så tett på elevene at vi finner deres spire til engasjement. Slik kan vi få dem til å forstå at saker de allerede er opptatt av også er politiske, sier Evy Jøsok.

Sammen med Anders G. Kjøstvedt og Idunn Seland har hun intervjuet 34 elever på niende trinn på fire norske ungdomsskoler om deres politiske identitet og deltakelse i demokratiet.

De fant tre forskjellige grupper blant elevene:

  • Elever som både uttrykker at de deltar i demokratiet og at de har en politisk identitet.
  • Elever som uttrykker at de deltar i demokratiet uten å være klar over det selv, men som ikke har en klar politisk identitet.
  • Elever som uttrykker at de hverken deltar i demokratiet eller har en politisk identitet.

Sier de ikke er opptatt av politikk

– Den andre gruppa var klart størst, forteller Jøsok.  

Denne gruppa av elever sier selv at de ikke er interessert i politikk. I samtalene med forskerne, kom det imidlertid fram at de engasjerte seg i mange saker som egentlig er politiske.

Ungdommene hadde sterke meninger om ting som priser i skolekantina, at det koster for mye å delta i idrett, eller at skoledagen er for lang. Noen hadde også deltatt aktivt i lokaldemokratiet. 

– En elev hadde for eksempel påvirket lokalpolitikere for å øke frekvensen på lokale bussavganger, slik at hun og vennene kunne reise til sentrum uten å bli kjørt av voksne.

Tenker på politikk som knyttet til valg

Tidligere forskning har pekt på en sammenheng mellom politisk identitet og demokratisk deltakelse hos ungdom.  

– Funnene våre viser at det ikke er en automatikk i denne sammenhengen. Noen ganger må lærere hjelpe elevene til å forstå sammenhengen, sier Jøsok.

I samtalene kom det fram at elevene tenkte på politikk som noe som først og fremst var knyttet til valg. Siden de selv var under 18 år, ble da politikk noe de ikke mente de forholdt seg til.  

–  Elevene kobler ikke nødvendigvis kunnskapen de har fått i samfunnsfagundervisningen om det politiske systemet til saker de selv er engasjert i.

Samfunnsfaglærere kan ta opp temaer elevene er engasjert i  

Jøsok tenker at samfunnsfaglærere bør være bevisst på de tre ulike gruppene av elever, og særlig jobbe med de som mangler en politisk identitet. Å ta opp saker som elevene allerede er engasjert i, kan være en god strategi.

– Læreren kan også vise fram politiske saker som er relevante for hverdagen til elevene. For eksempel ved å snakke om at det foregår barnearbeid i utvinning av metall som finnes i mobiltelefonene deres. Et annet eksempel kan være å snakke om hvordan sminken de bruker blir fremstilt og testet.  

Hun mener det absolutt er mulig for skolen å jobbe med elevenes politiske identitet.

– Politikk som begrep kan være fremmed for dem. Men det ligger et stort potensial i å åpne opp undervisningen i samfunnsfag og vise elevene at politiske saker er noe som berører dem selv, de de er glade i, og samfunnet rundt dem.

Referanse

Jøsok, E., Kjøstvedt, A., & Seland, I. (2025). Nurturing civic identity among Norwegian 15-year-olds: Challenges and opportunities for social science teachers (jsse.org). Journal of Social Science Education.

Kontakt

Relaterte saker

  • To elever med ryggsekk står i kø for å stemme under skolevalget.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Hvordan få ungdom til å delta i demokratiet?

    Nøkkelen kan ligge i hvordan kontroversielle temaer tas opp i klasserommet, viser ny forskning fra OsloMet.

  • ungdomsskolelærer holder undervisning i klasserommet.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Utvikle skolen med hjelp utenfra: Hva skal til for å lykkes?

    Stadig flere eksterne aktører tilbyr faglige opplegg rettet mot skolen. En ny avhandling undersøker hva som skal til for at hjelpen faktisk bidrar til utvikling.

  • To voksne og et barn sitter rundt et bord.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Foreldre er viktige for kvaliteten i skolen

    En UNESCO-rapport omtaler foreldre som «utdanningsledere», og dermed som del av den gruppen som er nest viktigst for kvaliteten i skolen – rett bak lærerne.

  • Elever i et klasserom rekker opp hånda. Læreren står i bakgrunnen foran tavla.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    – I KRLE-faget møter elevane heilt andre måtar å tenkje på

    Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.

Flere forskningsnyheter

Forskningsartikkel av: Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)

Publisert: 26.11.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Siv Tonje S. Håkensen

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring
Portrett av Evy Jøsok foran en grønn vegg
Evy Jøsok mener det absolutt er mulig for skolen å jobbe med elevenes politiske identitet. Foto: Siv Tonje S. Håkensen
Evy Jøsok

Evy Jøsok

  • Førstelektor
  • +47 672 37 291