– Det er ingen kontroll av personer som krysser grensen fra Sverige
Det er et resultat av bevisst politikk mener forsker.
Kort oppsummert
- Forskere finner at det i praksis ikke er noen kontroll av personer som krysser grensen mellom Norge og Sverige. Eventuell kontroll er sporadisk og utføres hovedsakelig på varer.
- To hovedgrunner hindrer strengere personkontroll: Schengen-regelverket, som forplikter til åpne grenser, og ønsket om fri mobilitet for arbeid, studier og handel mellom landene.
- Dagens planer og lovverk ved Norges ytre grense gir inntrykk av å være helhetlige, men forskerne påpeker store variasjoner i praksis mellom politidistriktene og mellom landene. Det er også tekniske og juridiske utfordringer.
- Politiet mangler juridisk kompetanse og erfaring med grensekontroll. Mange lover og regler kommer fra EU og er utfordrende å implementere i norsk sammenheng.
Deler av Kort oppsummert er laget ved hjelp av SIKT KI-chat. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.
Bengt Andersen har sammen med forskerne Bertil Rolandsson og Elena Raviola undersøkt grensekontrollen mot Sverige. Forskerne finner liten til ingen kontroll av mennesker som beveger seg mellom landene.
Om det er noen kontroll er den sporadisk. Dermed er det en viss risiko for kriminelle å krysse grensen mellom landene, selv om den er lav.
Når man leser planer og lovverk, kan man få inntrykk av at vi har et helhetlig system med orden og struktur. Men i praksis er det store variasjoner og mye usikkerhet
– Tollvesenet utfører varekontroll, og noen grenseoverganger er bemannet, forklarer Andersen.
Han legger til at det er kameraer på mange av veiene som krysser grensen mellom Sverige og Norge.
– Når det gjelder kontroll av personer som kommer inn til Norge fra Sverige, må vi derimot konstatere at det i praksis ikke finnes noen kontroll, sier han.
Ønsket sterkere kontroll ved svenskegrensen
I 2024 varslet Danmark at de ville skjerpe grensekontrollen mot Sverige. Dette fikk FRP-leder Sylvi Listhaug til å foreslå lignende tiltak for Norge.
Hvorfor har vi ikke strengere kontroll?
Ifølge Andersen er det to hovedgrunner til at Norge ikke har strengere personkontroll på grensen mot Sverige:
- Schengen-regelverket: – Schengen-avtalen hindrer Norge i å innføre en sterkere personkontroll ved grensen, forklarer han.
- Fri mobilitet: – Politikerne ønsker fri bevegelse mellom landene. Folk skal kunne jobbe og studere på tvers av grensene uten hinder. I tillegg ville det skapt stor misnøye om alle som krysset grensen for å handle billig i Sverige måtte stå i lange køer, sier Andersen.
Et ufullstendig system
Andersen kritiserer dagens planer og lovverk for grensekontroll på yttergrensen i Norge. Det vil si den grensen personer som kommer utenfra Schengen-landene møter på flyplasser og havner.
– Når man leser planer og lovverk, kan man få inntrykk av at vi har et helhetlig system med orden og struktur. Men i praksis er det store variasjoner og mye usikkerhet, sier han.
Han peker på to utfordringer:
- Ulik praksis mellom politidistriktene i Norge.
- Forskjeller mellom landene i tekniske løsninger og tolkning av lovverk.
Usikkerhet i politiet
Andersen fremhever også at det er usikkerhet blant politiet om hvordan kontroller skal utføres.
– Det er manglende juridisk kompetanse på grensekontrollfeltet. Mange lover og regler kommer fra EU og må inkorporeres i norsk lov, noe som skaper utfordringer, sier han.
Referanse
- Bengt Andersen, Bertil Rolandsson og Elena Raviola 2025: Enabling border policing through socialisation at the playground (tandfonline.com)
Relatert forskning
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Hvorfor får ikke flere ukrainere jobb i kommunen?
– Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Kun en av ti ukrainere vil tilbake
Svært få ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. Halvparten sier de ønsker å bli i Norge uansett.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Ingeniører med utenlandsk arbeidserfaring stiller likt med nyutdannede på jobbmarkedet
– Det er det som er realiteten for mange, sier forsker.
Forskningsartikkel av: Arbeidsforskningsinstituttet AFI
