Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Motstand mot arbeidsinkludering: - Mykje går føre seg i det skjulte

Motstand mot arbeidsinkludering: - Mykje går føre seg i det skjulte

Augnebryn som blir løfta, blikk som blir veksla og ei veksande misnøye. Motstand mot arbeidsinkludering kan ha mange former. – Avgjerande å få kollegaer med på laget, seier forskar Kjetil Frøyland.

Medarbeidere snakker sammen i et møte
Foto: NTB

Forskningsartikkel av: Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI)

Publisert: 14.04.2026Sist oppdatert: 12.11.2026
Tove R. Nilsen

Kort oppsummert

  • Forskning viser at motstand mot arbeidsinkludering er vanleg – og ofte skjult. Den kan opptre som irritasjon, frustrasjon eller kroppsspråk som løfta augnebryn og misnøgde blikk.
  • Inkludering krev meir enn ein inkluderande leiar – kollegaene må vere med på laget for å hindre at misnøye utviklar seg og at nye medarbeidarar mistrivst.
  • Tidleg dialog kan snu motstand til støtte, spesielt når medarbeidarar får ansvar, blir involvert og ser at innsatsen deira bidreg til at kandidaten lykkast.
  • Open kultur for ytring og involvering er avgjerande, sidan motstand alltid finst som eit potensial; utan støtte frå kollegaene er sjansen stor for at inkluderingsarbeidet mislykkast.

Kort oppsummert er delvis laga ved hjelp av Microsoft Copilot. Teksten er kvalitetssikra av OsloMet. 

Det er eit uttalt politisk mål at fleire skal inkluderast i arbeidslivet. Dette krev at leiarar gir moglegheiter for inkludering. Men kanskje endå viktigare er det at medarbeidarane i verksemda er med på inkluderingsarbeidet.

– Motstand kan ta form som frustrasjon og irritasjon, men han går ofte føre seg i det skjulte, seier forskar ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og kompetansesenter for arbeidsinkludering KAI, Kjetil Frøyland.

I ei nyleg utgitt bok om inkluderande arbeidsplassar (link.springer.com), beskriv han korleis motstand mot arbeidsinkludering kan arte seg på ulike måtar.

Ikkje nok at leiarar er inkluderande

Frøyland har forska på arbeidsinkludering i mange år, særleg med fokus på unge. Han meiner at inkluderande leiarar berre er starten på inkluderingsarbeidet.

– Det er heilt avgjerande å få medarbeidarane i ei verksemd med på laget, seier han.

Mange tilsette har ein fagleg stoltheit og eit sterkt ønsker om å levere på eit høgt nivå.

– Når det blir tilsett ein medarbeidar med ekstra utfordringar, som kanskje jobbar sakte eller skaper meirarbeid for andre, kan dette føre til både irritasjon og frustrasjon.

Frøyland meiner det er avgjerande å vera klar over denne faren og arbeide for å unngå det frå starten av, og før den nye medarbeidaren eller kolleger byrjar å mistrivast med situasjonen.

Motstand kan snuast til støtte

Motstand framstår som dynamisk på den måten at den kan endrast. 

Den begynnande misnøya kan brukast konstruktivt, dersom ho blir oppdaga og snus til støtte.

Kjetil Frøyland, forskar ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og kompetansesenter for arbeidsinkludering KAI

Studien viste at leiarar som hadde fokus på at motstand kunne komme, gjerne greidde å snu dette til støtte for den nytilsette.

– Då ser ein meining i arbeidet, støttar, hjelper og yt litt ekstra.

Opplevde inkludering som meistring

Det kan også vere noko positivt med motstand - eit teikn på at medarbeidarar bryr seg om jobben sin og ønsker å levere godt.

– Når medarbeidarane fekk eit tydeleg ansvar for at kandidaten skulle trivast, opplevde dei meistring når kandidaten lykkast. Dei byrja å sjå suksessen til kandidaten som noko dei sjølv bidrog til.

Skap eit klima for ytring

Frøyland peikar på at motstand alltid finst som eit potensial i ein arbeidsplasskultur.

– Det vil ofte vere nokon som er ueinige i at verksemda inkluderer menneske med ekstra utfordringar. Derfor er det viktig å følgje med og legge til rette for at motstanden kan komme til uttrykk.

Open dialog mellom leiarar og tilsette kan bidra til å snu motstand til noko konstruktivt.

– Det hjelper dersom tilsette får høve til å lufte frustrasjonen sin på ein eller annan måte.
Når det blir lagt til rette for dialog, opplever mange medarbeidarar at «greitt, vi køyrer vidare – det finst mange gode grunnar til å gjere dette».

Lykkast ikkje utan kollegaene

I studien kom det fram at leiarar meinte det er umogleg å lykkast med inkludering om ein ikkje får med kollegaene.

– Om ikkje kollegaene er med, så vil dei fort kunne komme til å opptre på ein måte som gjer at dei nytilsette, sluttar av eigen vilje, seier Frøyland.

Referanser

Frøyland, K. (2025) Co-Worker Support and Resistance I: Breit, E., Aksnes, S.Y., Boselie, P., van Harten, J. (red) Shaping Inclusive Workplaces for Persons with Disabilities (link.springer.com). Palgrave Macmillan, Cham. 

Hør Kjetil Frøyland snakke om motstand mot arbeidsinkludering i KAI-podden (soundcloud.com).

Relatert forskning

  • Mann og kvinne sitter ved bord og lytter
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd

    Innvandrere med nedsatt arbeidsevne får sjeldnere AAP og uføretrygd

    Innvandrere med nedsatt arbeidsevne blir oftere avhengig av sosialhjelp over lengre perioder. Dette gir en uforutsigbar økonomisk situasjon, lite å leve for, og dårligere muligheter til å komme i arbeid.

  • Person går inn døren til Nav-kontor
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd

    Ny forsking endrar praksis i Nav

    Stadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfølging og samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsøkarar å lykkast.

  • Man ser ut over havna i Oslo
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd

    Arbeidstiltak for unge med psykiske helseutfordringer: - Krevende

    Ny forskning på arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge med psykiske helseutfordringer viser at jobbspesialister ofte må gå langt ut over sin rolle for å kompensere for mangler i systemet.

  • To mannlige lagerarbeidere plasserer pappesker i en hylle.
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd

    Nav-tiltak hjelper mange med å komme i jobb – men hva slags jobber får de?

    Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.

Les flere nyhetsartikler

Forskningsartikkel av: Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI)

Publisert: 14.04.2026Sist oppdatert: 12.11.2026
Tove R. Nilsen

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Det vil ofte vere nokon som er ueinige i at verksemda inkluderer menneske med ekstra utfordringar. Derfor er det viktig å følgje med og legge til rette for at motstanden kan komme til uttrykk.

Kjetil Frøyland, forskar ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og tilknytt Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI).
Portrettbilde av forskeren